Istanbul
1 sept.
(Tyrkia)
|
Reisebrev
nr. 9
Reiseruta:
Sofia, Novi han,
Kostenec, Pazardzik (overnatting), Plovdiv, Haskovo (overnatting),
Svilengrad (Bulgaria, overnatting), Edirne (Tyrkia), Babaeski (overnatting),
Corlu, Silivri (overnatting) og Istanbul
(og forste delmål på turen er gjennomfort. Det ble vel 4000km hit).
Bulgaria
- et folk med en fot i to kulturer.
Det er lett å se at bulgarerne , generelt sett, er på full fart inn i en
vestlig uniformering og en kapitalistisk funksjonalitet. Det som skiller
landet fra de andre landene jeg har tråkket igjennom, er de tydelige
materielle og kulturelle spenningene i landet. Forfall og modernitet i
bygningsmassen - privat og offentlig (moderne bygningsfunksjonalisme vs.
"betong- og glasskommunistiske arr").
- Jakten på "gullkalven" i hverdagen og vestlig "såpeopera"
på den ene siden og dyrking av det historisk folkloreaktige på den andre.
På
leting etter en ny identitet.
Flere bulgarere er tydelig på leting etter en ny identitet. Mange skjemmes
på en måte - overfor utlendinger (mange materielle og kulturelle arr fra
kommunistepoken) - de slites med å ta helt og holdent inn over seg
vestlige atferdsmønstre og leve dem ut. Det blir på en måte litt
"bondsk" over det...(som nordmenn i Sverige på 60- og 70-
tallet...). Derfor synes fiktive stereotyper å være en allmenn måte å
finne unnskyldninger på i situasjoner hvor ikke alt går som det bør -
spesielt blant ungdom. Og de voksne synes heller å ville trekke seg unna.
Forfall
og søppel
Fra den moderne grensebyen Vidin tråkket jeg gjennom flere landsbyer hvor
forfallet grinte mot en. Tak hadde falt sammen, knuste ruter, søppel og
gjengrodde hager falt en på netthinna. Mange hadde flyttet og få syntes å
være villig til å ta seg av nødvendig vedlikehold. Arar, Slivata, Orsoja,
Stalijska mahala, Rasovo...
50-
og 60-talls betong- og glassarkitektur
Tydelig 50- og 60-talls betong- og glassarkitektur fant en både i Montana,
Mestra, Pazardzik og Svilengrad - (huskonstruksjoner en finner tilnærma i
Centrum magasin på Otta, "Badet" på Lillehammer før ombygginga
og Postgirobygget i Oslo - for å antyde stilen). Rundt disse husene ligger
ofte store alleer eller parker (ofte med betong- skulpturer i naturalistisk
utførelse og/eller fontener). Det halvgjorte vedlikeholdet grinte ofte mot
en. Det var så halvgjort alt sammen!
Ellers var det lite liv å se i de mange "fellesskapshusene" langs
ruta, bygd på 60- og 70-tallet (hvor partiforordninger hadde blitt
formidlet og diskutert, registreringer foretatt, hvor ofte viktige kontorer
som post- og televerk holdt til, og kanskje en kolonial... Og bussen
stoppet ofte her. Nå så en ofte knuste ruter. Skitne og delvis nedrevne
gardiner. Rust. Søppel.
Kummerlige
forhold på Zhitomir
hotell
På Zhitomir hotell/Montana beklaga resepsjonisten Silwija at de måtte
stenge vannet mellom kl. 23.00 og 05.00. Ho syntes også - oppriktig - at
det var flaut at ho ikke kunne tilby meg annet til frokost enn en pølsesnabb,
ostestykke, 3 "knekkebrødaktige" brødskiver og en liten juice (i
en liten pappeske). At jeg ikke klarte å få i meg maten gjorde jo
ikke situasjonen for henne noe lettere akkurat!
Suiten
i Meztra
Meztra bar tydelig preg av "gammelkommunistisk" forfall. Det nødvendige
var gjort, men så halvgjort, alt sammen. Fikk tildelt en liten suite på
hotellet jeg oppsøkte. Alt på hotellet var så trist og forfallent. En
sank bokstavlig talt ned på golvet når en satte seg i
"godstolen", TV-en blåste kraftige lydlige snøbyger mot en, og
badet skinte mot en med "rusttenner" og gav fra seg en sterk
urinlukt. Det var bare så trist! Og varmt vann hadde de selvsagt ikke.
Likegyldighet
Jeg bad om nytt rom. Svar: "Jeg kunne jo bare gå!". (PS! Det var
ingen andre hotell i byen!!!). Likegyldigheten strålte mot en. På spørsmål
til bestyreren på hotellet i Pazardzik om jeg kunne ta sykkelen på rommet,
svarte ho bare kort: "I don't mind!". Du kunne se på henne at ho
var en som kunne jobben sin, men som ikke hadde noe å "jobbe"
med. Ho virka så resignert, så resignert! På hovedjernbanestasjonen i
Sofia leste både billettselger og informatøren ferdig setninga i dagens
avis før jeg ble ekspedert! Begge var godt i de 50!
Funksjonæren på Balkantourists
kontor i Vilosha gate ekspederte "kjente" utenom tur (og køen var
lang!). Jeg bad henne følge nummer i rekka... Jeg kunne betale en guide 85
dollar til Koprivshtitsa eller gå til noen andre reiseoperatører. Samtalen
var slutt!
Langs ruta mi var det mye søppel langs veiene. Plastposer, plastflasker,
knuste glassflasker, papir ... Trist.
Unntakene
Samtidig kunne en bare nyte å rusle rundt i byen Vraca. Den var så
atypisk. Trær, blomster og et levende bybilde under vakre fjell. Her var
det ikke "betong og glass". Og veistykket mellom Maztra og Sofia
var bare herlig å sykle. Hyggelige mennesker, fine "oppover-bakke-landsbyer",
paraboler og velstelte hus og hageflekker. Lite søppel fant en også her.
Jeg rulla forbi to store gruvebedrifter på strekket. Zverino,
Cerovo, Svoge...
Sofia
- Bulgarias hovedstad
Sofia - en åpen by. Kommersialisert. Småkoselig. Hadde få virkelige
severdigheter. Og hadde - for tiden - en bykjerne som var revet opp og under
omstøping. Fikk bilde av president Petar Stoyanove i Alksander Nevskikirka!
Tok selvsagt bilder. Sirkus!
Møte
med kjente Ottanavn
Koprivshtitsa - restaurert og småkommersialisert landsby 120 km rett øst
for Sofia. Fine fasader og interiør. Flere viktige historiske hendelser
(protestbevegelser mot fremmedstyre) har rot i landsbyen. Her fant jeg
navnene
Grete Loe
Welde, Solveig Englund, Målfrid Blindheim og Reidun
Englund
(alle Otta-folk) pent ført opp i flere gjesteprotokoller utlagt ved
stedets museer! Koselig.
Et
fyldigere og et mer mangfoldig bilde av Bulgaria
Et fyldigere og et mer mangfoldig bilde av Bulgaria fikk jeg også gjennom møte
med hyggelig mennesker. Resepsjonisten i Montana har jeg alt nevnt.
Hyggelige funksjonærer på "Odysseia - Travel" - og servitør
Kirilka Kraeschka St. Ichlemav (som hadde vært i DDR 2 ganger og jobba -
utveksling, bl.a. i landsbyen Obernhan - jf. tidligere omtale av syklisten
Lutz Benke), studentene Maria Garabedian Lewis (utflytta til Sør-Afrika og
vennen Daniel - kunststudent og jobba i øyeblikket med animasjonsfilm/
(kommersielt)), studenten Stefania Djoneva (studerte økonomi) og hennes
italienske venn Claudio Distasi (Rimini, tidligere student, nå snekker), og
mine nye sykkelvenner Hristo Hristen (57 år, elektrotekniker, orienteringsløper
på nasjonalt plan i 10 år) og Dimitar Boiadjev (58 år, arbeidsløs
metallarbeider) på vei til Rodopi-fjellene
(hvor de skulle over pass på over 1900 meter. Begge kjente godt til Lillehammer
og alpinsporten i Norge...
Bulgaria er spennende!
|
|
Sofia
Pazardzik
Haskovo
Svilengrad
Babaeski
Silivri
Istanbul
|