22 aug.
Sofia
(Bulgaria)
|
Reisebrev
nr. 8,
Reiseruta:
Timisoara (overnatting),
Caransebes (overnatting), Orsova, Drobeta-Turnu Severin (overnatting),
Calafat (Romania), Vidin (Bulgaria, overnatting), Montan (overnatting),
Mezdra (overnatting), Svoge, og Sofia (overnatting).
Fra Ungarn til Romania
Fin og lettsyklende vei fra den ungarske-romenske grensa til byen Oradea.
Men det var mye søppel langs veikanten. Utrivelig!
Fikk tatt ut penger på "bankomaten"
i Oradea. "Trakk"
meg to ganger. Var noe engstelig for alle nullene en skulle ha med! Fikk
hjelp av en hyggelig kropp. Og en grundig instruksjon. En ekstra null vil gjøre
store utslag på kontoen! Kom og prøv selv, du!
Glimt fra Romania
Fikk servert nydelig suppe i landsbyen Nojorid - og en grundig orientering
om land og folket fulgte med (utlagt av servitøren). Snakka varmt om den
hyggelige imøtekommende rumeneren. Men han kom også med advarende ord om
mulige "uheldige" mennesker i landet. En burde ikke slippe hvem
som helst for nær innpå en...
Salget langs landeveien til Arad var landsbybestemt. Enkelte steder var det
trangt om plassen, I andre fant en ingen! Det ble solgt solmodne store
tomater, paprika, auberginer, vannmeloner...(noe lenger sør kom druene).
Vakte noe oppstyr med sykkel og utstyr i landsbyen Cumeghiu. Av en eller
annen grunn utløste det seg en frisk diskusjon om veivalget til Arad. Hadde
selv ikke spurt! Diskusjonen og artikulasjonen pågikk enda da jeg tok av
etter noe vannpåfyll.
Om overnattingsmulighetene i Chrisineu-Cris, se eget avsnitt lengre ned på
siden.
Frittgående fjærkre
I landsbyen Simand praktiserte en til gagns "frittgående fjærkrebruk"!
Høner, gjess og noen ender trippet og vagget rundt - de var bare overalt!
Gikk i flokker. Mange hester i arbeid var også å se (på veiene og åkrene).
Flotte slanke dyr, små av vekst.
De mange vakre hagene jeg har omtalt tidligere, er borte. Det private rommet
rundt husene er "planket" inn med 2 meter høye gjerder. Husene er
velstelte.
Noen paraboler er også å se. I blokkhus ser en dem som utstrakte
serveringsbrett holdt oppe av solide jernstenger. Også de mange eldre -
litt runde damene - er mørkere kledd her (og litt rundere, spør du meg!).
I landsbyen Izvin opplevde jeg et nytt "syn"! En gamling, blid der
han satt og holdt kontrollen over hestene sine med sitt to-tredagers gamle
skjegg, hadde som last 8 eldre runde damer (som syntes å ha mer enn nok å
prate om). Hvor skulle kusk og damene?
I byen Lugoj traff jeg familien til Veronica Criganuta. Se eget avsnitt
lengre ned på siden.
Frontveskereparasjon
I Domasnea fikk jeg klinka den ene frontveska. Underliggende veskeholder var
av. Oppsøkte en familie som gjorde skinnvester og jakker. De ville selvsagt
ikke ha noe for jobben. "En ære!". Jenta som gjorde jobben, var
kanskje
18-19 år og var rask i vendinga. Men ho var under oppsikt av sin mor!
Nederlender på vei østover
Nederst i en laaaang motbakke nord for Mabadia (8%) ble jeg innhenta av en
nederlender på vei østover (etter omtrent samme rute som jeg har valgt
meg). Det ble en liten prat og avtale om å møtes på campen utafor Orsova
om kvelden. Han akselererte oppover (men jeg hadde han inne på toppen!).
Han skulle sykle fram til jul. Syklet hver dag ("hans rytme", som
han sa). Tok seg ikke tid til opphold. Var blitt frastjålet en hel del
utstyr i Ungarn, på en campingplass. Siden kart og terreng ikke stemte, møttes
vi ikke mer.
Bare nyyydelig å sykle de første 10 km fra Orsova til D.-T. Severin -
langs Donau. Inn fra siden hadde jeg en blodrød sol, hvilende på åskammen,
speilende i elvevannet. Da hadde gutten det bra (og en temperatur på vel 30
grader!!!).
Skyggesider
Fra Severin til Calafat var det flere 12 til 15 åringer som tigget
sigaretter (og noen 20-åringer). De var ubehagelige å ha med å gjøre.
Var svært påtrengende. Du kunne på en måte "føle"
stemninga" i landsbyene mot deg (særlig fiendtlig var de i Recea og
Maglavit). I følge Epure Oana, en jente på 15-16 år - som solgte frukt
sammen med bestemora si - kom forskjellen av de mange fattige og arbeidsløse
rumenerne i noen av de aktuelle landsbyene. Jenta snakka godt engelsk og
bestemora kunne bruke kroppsfakter!
Men hvorfor ville jeg ikke ha med meg den siste halve melonen? Hyggelig møte.
Straks etter møtte jeg en liten kolonne KFOR-biler
med tutende politibil i front. Da offiseren ble var meg, slo han noe brydd
av sirena (det virka liksom slik). Gutta i lastebilene vinka og smilte.
Grensepassering
Grenseovergangen mellom Romania og Bulgaria gikk greit. Ferga kosta meg 6 US$.
Inspektørene gidda så vidt å se i passet mitt.
Til slutt må jeg bare fortelle en episode. Ble imponert over innpassinga av
biler (mest trailere) på ferga over Donau. En ungarer låste bakhjulene på
den svære traileren sin. Med fronthjulene "vred" han bilen i 90
grader før han løste ut bremsene igjen og innpasset bilen i posisjon! Og så
fort!
Imponert!!! Det skulle han Oddvar, Morten og han Finn på transport på Otta
vgs ha sett! Folk rundt meg bare måpte (jeg også).
Et møte med familien Padurean i Chrisineu-Cris.
Kom rullende inn noe sent på kvelden. Enten fikk det bli en billig
overnatting på hotell eller villcamping. Varmt var det. Det siste frista
ikke. Spurte flere. Ingen hotell i byen. Ble henvist til et permkompleks for
militære. Fikk ikke bli, men vakta ville likevel finne en ordning! Da jeg
kom ut, sto en 20 åring der og venta på meg. Kjente han igjen. Han tilbød
meg å være gjest hjemme hos han. Kom til en ordning med vakta og hjem til
gutten rullet vi. Han het Calin Padurean, broren het Lucia og kompisen (som
knytta seg til følget) het Cristian Paku. Calin var en sjarmør. Fikk flere
tilrop fra jentene. Og han viste seg å være så iiitaliensk i faktene sin,
så italiensk!!! Det var bare skjønt! Guttene bodde sammen med mora og
bestemora. De overnatta på et kloster denne aktuelle natta. Faren ble aldri
omtalt.
På null komma fem hadde Calin ordnet til med middag. Suppe, lettrøkte pølser,
stekte poteter og noe ost. Det bare smakte. Så bar det under dusjen. En
meget lang prat ble det også om forhold i Norge, i Romania: utdannings- og
jobbmuligheter, priser og fritidsaktiviteter. Jenter ville de ikke prate om.
Calin utdanna seg som computeroperatør, broren tok maskinskrivingskurs og
kompisen var arbeidsledig (hadde noe i sikte). Mora sydde. Bestemora holdt
styr på buskapen etc...
Huset var på ca. 80 m2. Pent pusset opp utvendig mot
gata. Ytterveggene innafor var ikke pusset like omhyggelig.
Gårdsplassen var delt i to. I ytterrommet var det en fastbundet høne og
hennes 8-10 kyllinger (det merket en først!). Her foregikk ellers det meste
av grovarbeidet i husholdet (middagstilberedning etc.), en tok en pust i
bakken her og en tok seg av ev. gjester her. Den indre delen var
tilholdssted for det øvrige dyreholdet. Mange høner og to griser og en
liten vakthund (som ville bite meg da jeg kom inn på hans territorium. Ble
tilsnakka og siden så ikke jeg han mer!). Doet var også plassert her. Og
dusjen. De
fylte opp en tønne på ca. 50 liter med vann og så fikk tempen i lufta
bestemme vanntempen. Det var bare å vri på en hendel og ut kom vannet.
Inne var det et lite kjøkken, stue/arbeidsrom (for mora) og tre øvrige
rom. Møblene var store og tunge (fra 20- 30-tallet?). Store mørke
golvtepper på gulvene. Det var også tunge farger på malinga som var brukt
på veggene.
De hadde to noe eldre TV, stereoanlegg og de siste in-platene (kassett). De
brukte gass i matlaging og ved til oppvarming av huset. Ikke innlagt vann.
Meget ryddig inne, spør du meg.
Traff mora og bestemora om morgenen. Mora hadde de samme faktene som Calin.
Meget hyggelige mennesker. (Tok det litt fornærmelig at jeg tilbød å gjøre
opp for maten og alt det andre. Jeg var deres gjest!).
Et møte med familien Veronica Criganuta i Lugoj.
Trengte retning på både gutten og sykkelen. Spurte flere. Veronica
Criganuta knytta seg til for ho hørte jeg snakka engelsk. Ho viste vei og
ho visste av et sted det var god mat å få kjøpt. Snakka godt engelsk.
Utdanna elektroingeniør og underviste i småskolen. Hadde også en liten kjøttforretning
tvers over gata der ho og familien bodde. Fikk ikke tak i hva gubben jobba
med.
Ho ble med på restauranten. Ville ikke ha noe å spise. Ville snakke
engelsk. Skulle egentlig til Timisoara med barna. Det fikk vente! Ho la ut
om endringene i samfunnet etter fallet til Ceausescu, om individualiseringa
og nye krav til enkeltmenneskene. Og det var ikke bare av det gode! Under
kommunistregimet ble hele landet utvikla. Nå ble bare utvalgte deler fulgt
opp (f.eks. den mer tyskdominerte vestlige delen (fikk bl.a. EU-midler). Og
folk hadde nå mindre tid til hverandre. En måtte arbeide hele tida.
De var begge meget stolte av å være rumenere. Av kulturen deres. Og de
tilbrakte mye tid i fjellet.
Barna deres, en jente på 16, gikk i tysk skole (hadde tysk som første språk!).
Skolen var drevet av den rumenske stat. De mente begge at jenta hadde bedre
utsikter i framtida med tysk. Yngstejenta på vel 10 skulle gå samme
veien... Ble invitert hjem med ønske om at jeg overnatta.
De bodde i blokk. Ca. 90 m2. Møblene var fra 50-60-tallet. To
TV, stereoanlegg... Vi utveksla adresser, men ho regna ikke med at de ville
ha råd noen gang til å komme ut av Øst-Europa på ferie.
Hyggelige mennesker!
|
|
Timisoara
Caransebes
Drobeta-Turnu
Severin
Vidin
Montan
Mezdra
Sofia
|