Opp 07.10. Drakk ca. 1/2 liter vann. Pakket - og det begynte å småregne. Teltduken ble selvsagt våt. Etter ca. 2 km på hjul fikk jeg oppleve samling av sauer med hund. Interessant. Effektivt. Artig var det også å se at da eier/gjeter kom, gikk den gamle hvite raggete hunden med halen mellom beina og hodet senket bort til huset og la seg. Den hadde på en måte gjort nattens jobb! En ny og yngre og gneldrete "kamerat"  hadde avløst den gamle. Innrømmer at jeg tenkte på han Egil Ulateig oppe i Lesja i stunden...

I rolig tråkk kom jeg til Bialy Dunajec. Koste meg med en 1/2 liter cola og et stort ferskt "knutebrød" med mandelfyll .

Zakopane - Norddalsradioen
Pedalerte så inn i skiltjungelen inn til Zakopane. Fryktelig stygt! Også i private hager - blomster og reklame... Et av de største skiltene sto REMA 1000 for (ca.4 x 2,5 meter!).

Stoppa så konstabel Boguslaw Borek og med politieskorte gjennom 2/3 av byen kom jeg trygt fram til post- og telehuset. Der møtte jeg to meget lite serviceorienterte damer. De ville først ikke gi meg linje til Norddalsradioen og Ove Ruud. Tilslutt gav de seg og opprettet linje og jeg fikk anvist telefonboks. Stilt! "Kommer, kommer!". Tok selv en kort mobilkontakt med herr Ruud. De på sin side jobba som bare det med å finne en kobling. Jeg antyda da for mine damer at de kanskje skulle prøve anviste telefon. "Den virker! Kommer, kommer!". Venta og venta. Ba til slutt om å få snakke med
sjefen deres. (Innrømmer at jeg da var noe brysk i stemmen). Det ble ringt.
Boksen virka ikke! Fikk de til å ringe Norddalsradioen på ny. Nytt nummer og - for mange tall denne gangen...
Lurer på hvordan intervjuet gikk?

Noe sommerrød i toppen dro jeg om "telehjørnet" og fikk skrevet noen postkort. Inne på postkontoret gikk jeg inn i feil kø. Kostet meg 20 minutter! I ny kø. 8 min. Nå ville jeg bare ut av Zakopane. På turen innover hadde jeg rulla forbi en liten Internett-kafe - ca. 2,5 km fra sentrum. Ville ha noen ord med yngstejenta og han Geir Neverdal. Men så viste det seg at de da ikke hadde kobling opp mot Internett! Tilbake til "maurtua". Fikk tak i en maskin og koblet meg opp mot Hotmail. Venta i vel 10 minutter (to ungdommer fra USA hadde venta 20!). De gikk. Jeg gikk. Da var jeg mildt sagt noe oppheta under hjelmen (og det uten hjelp av topografien!).

Ville så veksle de siste slotyene før jeg byttet side - statsrettslig. Og jeg fant selvsagt ikke - der og da - noe Kantor-kontor (hadde jo sett flust av dem på vei inn i byen!). I bankkø og dårligere kurs. Etter nye 10 minutter gikk jeg - oppgitt. Dette var sannelig ikke min dag.

En bedre middag - Slovakia neste
Rulla så trolig nedover til Zgorzeilsko og spanderte på meg en solid biffmiddag! Den smakte. Fylte så vannflaskene og dro meg rolig oppover en bakke på 8-10 km. Brukte resten av slotyene mine i Bukowina Tatrzanska (det ble mye deilig sjokolade og fersken, og noen kjeks). Ved grensa trillet jeg rolig forbi en laaaang kø med biler som skulle over grensa. Ble umiddelbart tatt hand om av en grensekontrollør og ønska god tur videre. Og det var det.

Tatrafjellene
Turen fra Zgorzeilsko var tung. Det gikk opp og ned, opp og ned...  med et praktfull skue inn i Tatrafjellene. Tråkket meg rett og slett til  bedre humør!  På veien ble jeg stoppet av to studenter fra Bratislava. De lurte på hvilken vei de skulle ta. De hadde gått med full oppakning i Spisska Magura-området.

Fant fram til en høvelig campingplass. Klokka var blitt 21 og ganske mørkt. Så var det opp med det våte teltet... Glad jeg hadde med meg en god varm sovepose.  Lufta var kald og skarp - typisk høstluft jeg kjenner fra fjellandet til  Eva og Håkon på Rondvassbu...

 

Krakow 

Nowy Targ

Tatranske Lomnica

Kosice

Back

Slovakia:

Ø    Tatranská Lomnica

Ø    Kosice

Ø    Sena

©