SØR – THAILAND

REISERUTA

Bangkok (4o.n.), avgårde 24.03.01 til Phetchaburi (o.n.), Prachuap Khiri (o.n.),

Chai Lani (o.n.), Lang Suan (o.n.), Surat Thani (o.n.), Nakhon Si Tammarat (o.n.), Songkla (o.n.), Pattani (o.n.), og Narathiwat/Thailand.

SYKKELLANDET THAILAND

Thailand er et herlig land å sykle i. Veiene er meget gode med veiskuldre på mellom 1,20 og 2,50! Og disse flatene har du stort sett for deg selv! Og prikken over i-en er at skuldrene er i same flateprofil som selve kjørebanen.

Og du kan sykle på motorveiene her nede! Det eneste forbudsskilt jeg har sett er et skilt som satte bom for sykling i flere høydeprofiler! (Og det skulle nå bare mangle. En kan jo sykle under oppbygningene…).

Også merkinga er upåklagelig. Du behøver ikke være verdensmester i kartlesing for å finne veien. Og skulle du trenge hjelp er de mange bensinstasjonsansatte beredt til å lose deg videre…

Og en av syklistenes beste INSTITUSJONER er nettopp bensinstasjonene. I Thailand er de alle som en topp moderne med air-con og hyllefyll en syklist snuser etter (pølse og brød, sjokolade, brus (også øl får du kjøpt, ev. sterkere saker!), pop-godt, toalettartikler etc…

Og toalettene er bare rene – og det lukter rent. Det var da måte på til skryt, da! Selvsagt er ikke alle like rene og “luktfrie”. Men du verden hvor godt det er å sette seg ned både her og der på stasjonene for en kvil med noe i kjeften eller for tømming eller rett og slett nedkjøling!

Og så har stasjonene her nyyyydelige plener for telting med tilgang toalett og “godsakene”. (Les mer i mitt brev fra Nord-vest Thailand).

SALGSBODER

Langs veiene finner du tilbud om nær sagt alt du måtte trenge for det daglige. Ca. 50 km sør for Bangkok møtte friske store jordbær meg. Ble nesten skremt av størrelsen… Men det lukta jordbær. Videre fikk du tilbud om annen frukt og grønnsaker, MEN aldri på same salgsareal! Tid og erfaring syntes å ha spesialisert selgerne.

KJØTTØKS OPP UNDER STRUPEN

I byen Thap Sakae dro jeg doningen inn mot en gaterestaurant. Bestilte nudler, grønnsaker og kjøttboller. Og en cola – selvsagt. Billig – og kraftgivende kost for en syklist.

Maten smakte. Og kreftene nærmest lengta etter å bli satt i drift igjen. Regninga kom og hadde det vert nudler i halsen ville de ha lagt seg på tvers.

Jeg bad om å få se menyen med priser. Og det var da HAN dukket opp – Mr. “Haylock”. “Betal”, freste han. Ja, han nærmest glefset til meg. (Med nye brilleglass hadde jeg sikkert kunne telle mandlene hans!).

Jeg bad om menyen – på nytt. Og det var da han grep en stor kjøttøks og dro øksespissen opp under strupehodet mitt. Øynene hans sto sprengt i et blodrødt ansikt. Ansiktshårene sto i vifteformasjon…Han pusta svært tungt.

Jeg bad om menyen – på nytt. Verken de stjernebeslåtte skulderklaffene hans eller stemmen virka inn på meg.

Han var helt oppunder nesa på meg. Da kom en av de kvinnelige ansatte med menyen og kroppen la øksa bort. Han svetta…

Prisen på nudlene stemte, men ikke på colaen (den var nemlig ikke priset). Den stjernebeslåtte mannen sa han eide restauranten og at han jobba i politiet…

Han slo av noen kroner på colaen. Og jeg betalte.

Han tok en telefon og sa at politiet ville hente meg innen kort tid. Så dro han avgårde med bilen sin.

Og jeg satt nå der i 10 minutter - og ingen politi kom. Da dro jeg like godt ned på politistasjonen. Her ble selvsagt livlig i støvlene. Dette var noe å interessere seg for – en av stjernegutta hadde truet med kjøttøks! Mange på stasjonen syntes å nyyyyte situasjonen. Og om de mange som omkranset meg hadde noe å gjøre da jeg kom, måtte de nå legge det bort for å følge utviklinga.

Avhør ble tatt. Tur til restauranten ble det også. Bevismateriale måtte sikres: kjøttøksa og menyen samt vitneutsagn fra de ansatte.

Dette var en sak stasjonssjefen ikke likte: politioffiser, kjøttøks, vitner og syklende turist… Pressestoff…

Hva jeg ville de skulle gjøre? Komme med en uforbeholden unnskyldning gitt av øksemannen. Telefoner ble tatt og det skulle vise seg at stjernemannen min var i et annet politidistrikt på oppdrag og ikke kom i retur før på eftasiden.

Selveste politimesteren for distriktet dukket opp. Da forsvant hele underskogen av offiserer fra kontoret og de tilstøtende kontorer!

Han bad så på sine vegne – som ansvarlig for staben og for renommeet til korpset – om unnskyldning.

Han hadde nettopp kjøpt en karbon offroader. Jeg hadde problem med å feste interesse. Han fulgte meg til sykkelen min og ønsket god tur videre samtidig som han igjen bad om unnskyldning for det inntrufne.

Og da kom reaksjonen.

OMELETT MED FORVIKLINGER

I byen Sathing Phra tråkket jeg meg ned på en markedsplass. Så etter mulige boder hvor de ev. kunne lage meg en kraftig grønnsaksomelett.

Kunne ikke motstå 4 kvinner i beste alder og ropene deres. Kylling og ris hadde de. Og grønnsaker og ris. Og grønnsaker , ris og kylling! Stort utvalg, forresten.

Joda, de kunne lage omelett til meg. Og da skulle det vise seg at de ikke opererte sammen, men hadde hver sin salgsbod. Ingen hadde alt det omelett skulle inneholde. Noe ble henta fra A og noe fra B …Og det ble flirt og fjaset hele tida. Og oppmerksomhet vakte det. På kort stund var de fire bodene omringet av folk som lo og skratta med!

Omelett ble det takket være egg fra en FEMTE bod.

Omelett ble det og godt smakte det.

Men så var det oppgjørets time, da. Hvem skulle ha hva?

Det tok tid før jeg rulla videre på asfalten den dagen. Men hyggelig var det!

BACKPACKERE OG PROSTITUERTE

I byen Surat Thani gikk Lonely Planet (guidebokforlaget) “god for” et av byens hotell. Rommene var rene og sengetøyet virka ok! Prisen også.

Det var fire fem backpackere der pluss en syklende utflytta finnmarking. Vi var alle vist til tredje høyde. På høyde en og to opererte de prostituerte. De tok 500 Bath for et “spark”. 400 Bath gikk i egen lomme, mens 100 gikk i agentens lomme. De 4 opererte over hele landet. Var stort sett 3 til 4 uker på et sted før det var tid å bryte opp. Hotellet tok for leie av rommene. Trafikken syntes jevn hele kvelden. Det hele gikk så stille for seg – så viskende og trinn på gummisåler…

MUSLIMENE DUKKET OPP IGJEN

I sørøst Thailand på grensa mot Malaysia dukket jeg inn i en enklave av islamsk påvirkning. Det første jeg så var kvinnene – jenter og kvinner – plassert bak på Pick-Up-ene (du tenkte ditt nå, hva?). Og kvinnene i landsby- og bybildet bar skaut og lange kjoler… Og humøret ble plutselig borte på mange kvinner.

Mange kvinner bøyde hodet sitt da de passerte meg samtidig som de så bort. En kvinnes hode skal nemlig ikke kunne skue over en manns hode!

Jeg likte det ikke. Følte en slags opprørstrang i meg. Og mennene de bare satt der og blottet sitt “kjoenn” og kropp!

Men mange muslimske kvinner drev også egen næring i området. Sant skal det være. Og mange unge hadde kasta tørkleet og ikledd seg med trange vestlige bukseklær…Og det gikk i popmusikk vi kjenner fra hjemme på berget. Men dette var liksom ikke Thailand.

PICK-UP-ENE

Si meg hvilken Pick-Up en thaier har og jeg skal si hvilken sosial stand han hører hjemme i! (Du gir deg ikke, hva?).

Hadde aldri trodd det var så mange modeller av denne Pick-Up-en…

Trond Basso

Back