REISEBREV NUMMER 29: BURMA,

REISERUTA:

Dacca/Bangladesh til Rangoon/Burma (fly 11.02.01), Rangoon (3 o.n.), Thonze (o.n.), Paungde (o.n.), Payay (2 o.n.), Taugdwingyi (o.n.), Magway (o.n.), Kyaukpadaung (o.n.), Bagan (3 o.n.), 20 km sørvest for Myotha (o.n.), Mandalay (2 o.n.), nattbuss til Rangoon, Rangoon (o.n.), 5 km vest for Waw (o.n.), Bilin (husarrest/o.n.), Mawlamyine (2 o.n.), båttur til Hpa-an (o.n.), nattbuss til Rangoon (4 o.n./flyventing).

HØYDEPUNKT

Shwedagon/Rangoon, Shwesandaw/Payay, Shwezigon/Bagan, Mandalay, kolonibyen Mawlamyine,  Båttur på Thanlwin, sykla ca. 1200km, arrestert og putta i husarrest i Bilin (som gjerne kjentfolk blir i Burma!)

KULTURLANDSKAPET

I motsetning til Bangladesh var Burma grå vinterstid. Store åkerarealer lå kvilende og venta på monsunregnet. Men også store områder i de sentrale delene av Burma var skogfattig. Årsaken var bl.a. en uhemmet uttak av skog til bygging av de mange tempelbyene. Her ble det brukt teglstein. Også generalene hadde tatt ut store arealer med teaktre. Tresorten gav god valuta i kassa (de tok jo selv ut "lønna" si i dollar for å styre unna den årlige inflasjonen på vel 20 prosent).

BURMA - MILITÆRDIKTATUR MED ET VELFUNGERENDE MARKED OG  EN OFFENTLIG FATTIGDOM

Det som slo meg først var hvor moderne staten fungerte. Kommunikasjonene, varedistribusjonen, vareutvalget... byplanlegging, renovasjon...

Bussnettet var godt utbygd og drevet for det meste av private operatører, togene gikk sakte, men var som regel i rute, flynettet dekte hele landet og hadde relativt moderne fly å tilby de reisende, post-og telefonapparatet fungerte, men var dyrt for oss turister, TV-programmene bar preg av noe gammelt Øst-Europeisk (messende nyhetssendinger), men presenterte reklamen etter moderne markedsføringsprinsipper - ofte med veldreide kvinner som blikkfang.

Vareutvalget var begrenset. Men i de større byene kunne du få det meste japanerne produserte av teknologiske apparater (TV, radio, programopptakere, biler etc). Også kinesiske produkter var å få kjøpt (men ikke så populære). Det som ellers slo meg var hvor hardt generalene averterte for å få solgt alkoholdige drikker og sigaretter. Det syntes som om det var viktigere å få solgt alkohol og tobakk enn at en ville ta hensyn til folkehelsa. Bakgrunnen var at generalene - gutta med stjerner og striper - fikk inn betydelige beløp i kassa ved omsetningen!

Gatene var ryddet for søppel, de større byene var merket etter (vestlig)/internasjonale standarder...

Skolesystemet  var fattig. Det var også helsevesenet - særlig på landsbygda. Det var 6 års obligatorisk grunnskole. Elevene satt 15 timer i uka skolerett (generalene med stjerner og striper og tøylapper på brystkassa sendte barna sine på private skoler fordi skolen de selv var ansvarlige for ikke holdt mål!). Også kvaliteten på lærerens kunnskapsnivå var begrenset. Snakka med noen engelsklærere. En 10 åring  hjemme på berget kunne nok mer engelsk enn hva disse to her kunne.

Lønna viste med all tydelighet hvor lite stjerne- og stripegutta med tøylapper på brøstet verdsatte lærernes arbeid. De tjente 4200K i måneden. En som jobba på et hotell eller guesthouse som altmuliggjører tjente rundt 5000K! På de store hotellene tjente en pikkolo 100 dollar!!! En universitetsutdanna matematiker i politiet tjente 4200K...

Universitetene var stengt eller bare oppe enkelte dager i måneden. Denne stenginga var nødvendig fordi universitetene var arnested for opposisjonelle elementer mot generalene - de som styrte etter "People's desire". For som en kunne lese flere steder" Tatmadaw and the people cooperate and crush all those harming the union".

Filmtilbudet bar preg av heftige kjerlighetsfilmer og rå vold (amerikanske, indiske og filmer lagd i Hong Kong).

ET GODLYNNA FOLK

Overgangen fra Bangladesh til Burma var overveldende. Det sosiale bildet var her mykt og preget av stor gjensidighet mellom menneskene som omgikk hverandre daglig. Det var rent. Rent! Ikke bare sånn "just about clean"! Den mer brautete atferden var sjelden å se. En la vekt på harmoni mellom kjønnene - og likeverdighet.

Det var så deilig å se mennesker av begge kjønn likeverdige i det offentlige rom, tørre å ta på hverandre, vise følelser (som en myk kvinnehånd beføle ryggtavla under T-skjorta til kavaleren som tråkka veien, eller en myk kvinnehånd hvilende på overarmen til en ho sto nær, følte for.

Kvinnene gikk for det meste i kroppsnære kjoler, skjørt/vest/bluse ... Gutta bar "tulle-rund-livet-skjørt" med singlet, T-skjorte eller viste brystkassa si med største selvfølgelighet. Det var tillatt å vise kropp!

De fleste burmesere jeg møtte var kortvokste. Men beroende på etnisk tilhørighet fant en også langbeinte - selvsagt! Men påfallende var hvor mange av jentene var små og smålubne rundt rumpa og lårene! Ofte kunne en se hele landsbyer med denne jentefasongen!!! Gutta var mer slanke i figuren.

En annen pussighet var at jentene her hadde store føtter - påfallende store føtter - hvor fotsålene pekte på skrått utover!

MØTE MED MENNESKER I BURMA

På flyplassen stemplet de passet - og det var det. Ingen toller ville se ned i sykkelveskene mine. Etter "tull og toll" sto 3 velkledde jenter og tilbød seg å ordne overnatting og drosje til Rangoon. Kart følgte med. På hotellet møtte renheten en i døra. Det var så godt å se gulv rent! Rent! Og et høflig servicerettet personale - ikke et likegyldig uinteressert personale.

På sykkelturen fikk jeg følge av mange smilende medsyklister. To holdt ut i over 35 km. Den ene syntes å være befrakter i gamle batterier, mens den andre fraktet gamle kasseroller. 

De lå enten på hjul eller dro han forbi. Det var god pes i mange av disse rullende smil med ofte spørsmål av typen "Where are you going?", "Where are you sleeping?" (nærmest noe etterretningsaktig). Og hyggelig var det se og høre de mange som hoiet og vinket langs ruta mi. Ble ganske blaut om hjertet da et lag med vedlikeholdsarbeidere på jernbanelinja slo med spadene og krafsene sin i skinna og vinka.

Mange tygga også her den rødbrune "sausen", denne bladvellinga av krydder og annet smakaktig med en dopende virkning.

God takt og tone her var å ikke vise sinnsbevegelser - spesielt i nerver av andre. Jeg holdt flere ganger å fly "flint" da de nærmest tok for gitt at et svar var et svar! Men jeg fant ut at tilkalte en oppmerksomhet fra andre, fikk en det som regel "til". Tatt bildet/situasjonen? Jeg hadde kjøpt en moskito-killer. Den virka ikke. Penger kunne jeg ikke få tilbake. Jeg hadde jo kjøpt den.  Det var mange i butikken og jeg fikk oppmerksomhet etter at jeg stilte spørsmål om hva de ville følt om de kjøpte "katta-i-sekken"? Jeg fikk pengene tilbake.

Dette med å vise sinnsstemning har nok mange sider. Så f.eks. et menneske det "kokte over" for. Han FIKK oppmerksomhet! Det må vel være bedre å basunere noe av og til for å få ventilere enn å brenne inne med irritasjonen...?

DE MANGE OVERVÅKERNE

Burma er et militærdiktatur av verste sort. Det brukes store beløp til å kontrollere folk.

En ser ikke informantene i uniform, men de beveger seg blant folk i sivil. De var overalt. Forsøkte en å ta opp politiske spørsmål, ble det fort stilt. En hadde på en måte ødelagt en gryende kontakt. Så mennesker komme med brev til disse informantene for gjennomlesing! Generalenes motto var: Crush all internal and external destructive elements as the common enemy!

I landsbyen Bilin ble jeg satt i husarrest fordi jeg hadde huset meg i mitt eget telt like utafor landsbyen. Utlendinger hadde ikke anledning å være natta over her. Da jeg ikke ville ta ned teltet, fordi ingen hadde gitt meg informasjon om hvor jeg kunne bo, begynte de å love både "gull og grønne skoger". Jeg skulle bli frakta til nærmeste by med tillatelse. Det var 50 km unna. De lovet også å bringe meg tilbake dagen etter. Da jeg ikke ville betale for hotellet heller, ble de 6 gutta rådville. Det endte med at jeg måtte ta ned teltet og bli med inn til landsbyen. Nå hadde styrken økt til 8 mann! Enden på visa ble at jeg ble plassert i husarrest på generalenes regning i landsbyen - hvor jeg ikke hadde tillatelse å overnatte! En annen pussighet var at jeg gjerne kunne sykle hele natta!

Merkelige ordninger de har disse gutta med stjerner og striper og tøylapper på brøstkassa.

Politisjefen møtte opp dagen etter i full uniform med stjerner og tøylapper. Han hadde tatt alvorlig min trussel om å levere inn klage til hovedkvarteret i Rangoon! Ble ønsket god tur videre. Også IQ-sjefen og føringsoffiseren fra dagen før dukka opp. 

Det er rart hvor mye penger generalene må bruke på å beskytte seg mot et folk som har BESTEMT at generalene med stjerner og striper og tøylapper på brøstkassa skal styre på vegne av...

BURMA ER ET MILITÆRDIKTATUR. En reise til Burma er en støtte til militærdiktaturet. Jeg har m.a.o. gitt min ...!

Trond Basso

Back