REISEBREV NUMMER 28
FRA BANGLADESH,

REISERUTE: Calcutta (9 o.n. (inkl. tur til Sundarbans nasjonalpark)), Bangaon/India, Benagol/Bangladesh, Jessore (o.n.), Aricha (o.n.), Dacca (2 o.n.), Comilla (o.n.), Chittagong (2 o.n.), Cox's Bazar (o.n.), nattbuss til Dacca, Dacca (4 o.n./flyventing).

DETTE SKAL JEG IKKE SKRIVE OM:

-  hyggelig møte med to norske backpackere - Christian A. Bould og Maja Ljungberg fra Oslo  - i det jeg skulle forlate Calcutta

- festkledde vestbengalere (jenter, selvsagt). Håper bildene er OK!

- syklisten Shinji Uga fra Japan på vei til London langs "ruta mi"

- hyggelig middag med rørlegger Martin Verschuur fra Holland i Dacca

- den frodige arkitekturen i Comilla

- bussjåførene

- det nydelige veinettet Sør-Korea har bygd her  - som u-hjelp

NATURSKJØNNE BANGLADESH

Overgangen mellom Vest-Bengal/India og Bangladesh er myk. Topografien bærer preg av enorme flater skåret opp av utallige elver og menneskeskapte kanaler.

Naturen er irrgrønn med både subtropisk og tropisk flora. Lange strekninger - langs hovedveiene jeg syklet - var skygget av svære regntrekroner. Langs og rundt åkerlappene vaiet dovent store palmetrær og rundt landsbyene struttet de mer stive kortvokste banantrærne.

Blomsterrikdommen, som ellers skal prege landskapsbildet, var fattig nå vinterstid. Bare kapoketreet så jeg risle sine mørkerøde bladfrukter på veiene - særlig i og rundt landsbyene.

Kulturlandskapet bar også preg av årstida. Mye ris var plantet ut og sto lysebrunaktig med struttende vilje til å slå rot på nytt. Inn i mellom så jeg mindre flater med irrgrønne spirebed. Ellers var det ennå mye blomkål og hodekål på åkrene.

Det var bare behagelig å rulle fram i dette myke frodige synsbildet. En trengte så lite skyvekraft for å bevege seg framover!

DEN STIRRENDE BENGALEREN
Riktignok var en mye beglodd både i Pakistan, India og Nepal, men maken til uhemmet og utilslørt stirring i Bangladesh!!! Bengaleren stirret - og stirret! Hadde tidvis følelsen av å være totalt sosialt avkledd og avprivatisert. Og bad du gruppa på 3-4 personer eller 15 - 20 forsvinne kom de bare nærmere. 

Stoppet jeg for å spise var det alltid noen der og blikket meg. Noen satte seg til og med ned ved samme bord og øyet meg! I landsbyen Aricha Ghat fikk jeg ligge over i et lite rom på en gaterestaurant. Eieren og personalet var utrolig snille og viste liksom ikke hva de skulle gjøre for at jeg skulle finne meg tilrette.

Jeg fikk en bøtte med varmt vann til å skrape av meg dagens skitt. Vaskinga måtte jeg ta i et hjørne av restauranten med 15 - 20 mennesker i halvmåneaktig sirkel rundt meg. Selv da jeg begynte nedentil sto 5-6 og glante. Noen kommenterte, andre lo og andre igjen bare sto der - kopende...

Like utafor Chittagong blåste skyggelue av meg på grunn av en passerende buss. Trafikken var tett og lua lå i en liten helling. Jeg bad en bengaler ta opp lua for meg.. Han begynte bare å gapskratte. Latteren kom liksom ikke fra lattermusklene, men syntes å bli produsert i en tom rumlende mage hvor den slappe magesekken sendte ukontrollerte støtende lyder oppover spiserøret og inn i øret mitt. Skratten skapte fort nysgjerrighet og på et øyeblikk sto jeg omringet av en horde av stirrende og latterhulkende mennesker.

Lua måtte jeg ta opp selv!

Litt stolt kan jeg jo også fortelle at den lokale imamen i landsbyen Faridpur ikke kunne hindre en forskyvning i interessen da jeg dukket opp og begynte å skyve noen kjeks inn i kroppen!

MANGLENDE KULTURELL KAPITAL?
Bengaleren stirrer og glaner, stirrer og koper. Og de synes også å kompensere manglende verbal frodighet med neveslag. Også bruk av kjepp!  

De satt eller sto og munnhugga hverandre. Og så var neven der - under nesa på den andre. Eller meddebattanten ble dytta røft unna. I Chittagong kom en kjepp fram i diskusjonen, og ble brukt! Og menneskene rundt bare sto der og glante. Og hva kunne en kyllingspisende finnmarking gjøre annet enn å gnage videre på det magre fjærkreet sitt!

Og manerene er utilslørt grove. Også på bedre spisesteder kunne du få maten bare sleppt ned på bordet før stirringa begynte!

Flere kvinnelige backpackere jeg prata med kunne fortelle om at de var blitt klepet hårdt på brystene da de vandra rundt i det gamle bazarområdet i Dacca - av leende voksen ungdom!   

Men bengaleren var til tross for dette "uhøvlete", utrolig snill og hjelpsom. Det var liksom noe godt og enkelt ved han - men noe "uferdig"! Du får forstå det som du vil...

OG BENGALEREN MARSJERTE OG ROPTE "HARTALS, HARTALS"!
Jeg var 14 dager i Bangladesh. Og jeg hadde inntrykk av at det ble marsjert like lenge - sammenhengende i gatene. Og det ble streiket - både lokalt og nasjonalt.

Jeg måtte flere ganger stoppe tråkkinga for ikke å bli marsjert ned av de huiende og marsjerende . det var temperament og engasjement!. Det ble brukt opproper, plakater og bannere. Og løpesedler.

De ytterliggående ortodokse islamske gruppene var meget aktive og krevde bl.a. innføring av streng islamsk lovgiving. Kommunistene krevde regjeringas avgang og fordeling av godene. Også tilhengerne av den regjerende koalisjonen Awami Liegue marsjerte - med et mindre klart budskap. Det gikk mest på samhold... De syntes også å frykte den islamske enhetsfronten mer enn kommunistene.

Bare i løpet av disse to ukene ble 7-8 personer drept i disse opptogene.En politimann ble regelrett slått i hjel inne på et moskeområde. Toget mellom Chittagong og Dacca ble sporet av og 3 mennesker ble drept. Politiet mener å se en sammenheng...

Bangladesh er med andre ord et levende demokrati i et land med store sosiale og økonomiske spenninger med andre kulturelle strukturer enn vi er vant med hjemme på berget.

SLUTTORD - OM NOE VAKKERT
Mange inntrykk har fått festa seg fra et land som nesten ingen turister tar veien til - dessverre! Til slutt vil jeg bare fortelle en søt liten opplevelse. Det var i byen Jessore. det var kveld og mørket hadde begynt å viske ut menneskeskapte konturer i det materielle rommet. Lyset gikk og rundt meg lyste flere titalls små oljelamper  - hengende under setene på sykkelrickshawene. Det var som om en hadde foran seg små lysende og bevegende småduppende flytebøyer i sjøen. Vakkert. Tatt bildet. Også Bangladesh! 

Back