CALCUTTA/INDIA, 26.01.01
|
REISEBREV
NR 27
REISERUTA: Patna (2 o.n.), Bakhtiarpur, Nawada (o.n.),
Barhi (o.n.), She Ganga (12 km vest for Dhanbad), Durgarpur (o.n.), Dankuni
(o.n.), og Calcutta (9 0.n.).
INDISKE FRAGMENTER
India er så mangfoldig, så forutsigbart, og så uforståelig på en gang.
Du tror du har tatt grepet, men allerede rundt neste sving og noen tråkk er
er det bare uferdig mosaikk i minnet!
En nyter behagelige veistrekninger. Og en slåss mot fanden selv i asfalten.
En tråkker gjennom frodig åkerlandskap og hvilende jordlapper.
En kler seg godt for å holde ute sur morgentåke og vrenger gore-texen
av ut på dagen for å varme opp ryggtavla.
En prøver å filtrere ut oksygen fra brennende bildekk, rå halm og tørka
kuskit. Men det er mange som samler seg rundt disse bålene for å søke
varmen og nærværet med andre i situasjonen, i den påtrengende dagen.
En gjennomhulles av spiddende blikk og en føler seg av og til ensom der en
tråkker seg fram eller har stoppet for å utføre nødvendigheter.. Likevel
er en liksom ikke alene noen gang!
KRYSSENDE KULTURGRENSER
Å krysse kulturgrenser er både frustrerende og interessant. Jeg beskytter
mitt høyeste punkt over bakken med en slitt lysegrå skyggelue - med bløt
skjerm og nakkeflak. De peker på den, smiler og ler åpent. Selv går mange
med skaut, knytta godt under haka eller kryssa foran med endene hvilende på
hver sin skulder.
Jeg sykler med sykkelshorts. Mange indiske menn har tulle-rundt-livet-skjørt
- noen stryker anklene. Jeg sykler med trange sykkelbukser. Flere mannfolk
lar skjørtet slutte ved kneet. Jeg har en kroppsnær sykkelbluse med en
nettingtrøye under. Flere her går med mini-skjørt eller mini- mini-skjørt
med en knute foran.
Jeg har Asics gel joggesko på - skitne og noe perforert i sålen. Og
her går de barføtt, med blåhvite "svampsandaler" eller finere
produkter. Pengene betyr mye også her i India.
Jeg bruker gaffel og skje for å få i meg dagens behov av ernæringsstoffer
eller søler felt med å balle sammen ris og grønnsaker, ev. også en mager
bit høne. De bare "søler" med høyrelabben nede i stållommefatene
sine før de plasserer ingrediensene mellom tennene.
Jeg drikker mye flaskevann, de drikker vann fra lokale vannkilder - ofte fra
samme vannmugge.
Vi spiser begge maten relativt fort...
ALT BRUKES
De som har i overflod spiser kremen og kan kaste de mindre velsmakende
bitene. Da kommer de som mindre har og forsyner seg. Så kyrne og bikkjene.
Det er en orden i forbruket.
Plast og papir samles inn av samfunnets underprivilegerte. De sorterer - og
finsorterer. Det som vrakes blir liggende på plassen eller utafor huset.
Metallgjenstander renskes for kopper, bly og annet omsettelig. Bildekk som vrakes
av en bruker er en nødvendighet for en annen. Gatesøppel fins hvor
fellesskapet svikter å bringe bort det ingen vil ha og som de som skaper
det ikke vil ta på seg kostnadene å få fjernet!
Mange synes å ha en utadvendthet til de fattige. Jeg har fått kritikk av
bedrestilte for å gi til fattige. Og jeg har fått kritikk for ikke å gi
en skjerv. Selv synes de å ikke bry seg.
India er et underlig samfunn - et samfunn med sjel, men ikke med mye
medmenneskelighet!
DEN NYTTIGE KUSKITEN
Når en nå tråkker slik gatelangs er det mye rart en blir opptatt av - for
eksempel hvordan kuskit blir formet ... Kyrne står som regel bundet fast
til et tre eller til en påle - med kort taustump. Det synes som de fores
likt bortover jordene. - Og godt. De ser gode og runde ut der de står eller
ligger med sitt kopeblikk! Og av og til kommer brensel ut bak - i alle fall
det som skal kunne bli brensel.
I Punjab så jeg lite kuskit bli tørket (kanskje fordi jeg mest tråkka The
Grand Truck Road (The GT-road)). I Uttar Pradesh knadde de runde
dypfataktige kuskitkaker, I Bihar arbeida de fram kuskitbarer, mens en her i
Vest-Bengal "steker" de florlette rislappene.
"WHAT
IS YOU PURPOSE OF VISITING INDIA?"
Det lyder så fint...
"Hello,
uncle!". "Uncle!". De
ser på finnmarkingen. De skal ha
oppmerksomhet. Men hva fanden skal en svare? Dette utsagnet har jeg
personlig vanskelig med å bearbeide. Jeg drar på som regel i min
usikkerhet... "Uncle!".
"Uncle - du liksom!"...
"
You can go now!". Den første
tida følte jeg meg slått ut på en måte.
Her hadde jeg stoppa hjulene og planta beina på bakken og svart på
"Hvor kommer du fra", "Hva er farsnavnet?", "Liker
du India?"... Jeg svarer - ofte etter humøret - og så ber de meg bare
dra sånn uten videre..."You can go now!"....
"Do
you like India?". Blikket
dirrer. "Yes!", "?", "No?". Forsiktig - det er
alltid noen i flokken som er noe mer for seg enn andre - "Do you like
the Indians?". "You
like the Indians!". Stoltheten
skinner og huden samles ved
øreflakene. "Not special!". Humøret mitt har flere
skyggesider...
"SMÅPUKK"
Langs veiene pågår mye vedlikeholdsarbeide. Er de få jobbes det som
regel. Er de mange, er det fremdeles få som jobber!
Pukk hugges for hånd. Pukk knuses maskinelt. Asfalt kokes og blandes for hånd.
Asfalt kokes og blandes maskinelt. Topp moderne ingeniørkunst legges ut
parallelt med menneskelig rå arbeidskraft og teknikk.
GLIMT I TO VERDENER
Her om dagen besøkte jeg verdens største deltaområde - The Sanderbans
Wildlife Sanctuary. På veien til og fra naturreservatet så jeg et
dagligliv prega av generasjoners praksis og et moderne funksjonelt
pulserende Calcutta. Det var en reise i tidsbolker.
Jeg så mennesker som levde nært til hva jorda til enhver tid gav dem i et
kulturelt nødvendig fellesskap gjennom overlevert kultur.
Og da kvelden kom så jeg talglys bli tent utover. Det var så stille og
stemningsfult.
Det var også bare vakkert å se unge tenåringsjenter i grupper på tre og
fire gå gatelangs i sine flotte florlette fargeglade sarier blottende for
potensielle beilere - de glanende guttene. Stemning og spenning på en gang.
Og Calcutta med tilbud om computerleksjoner, siste småbilprodukt produsert
i India (ganske lekre småtasser), ferietilbud i India og i utlandet - og
slankekurs!
En surrealistisk verden - fascinerende, spennende og tankevekkende!
Mor India er rar!
|
|
Patna
Nawada
Barhi
Durgarpur
Dankuni
Calcutta
|