REISEBREV NR 26 

REISERUTA: Delhi (6 o.n.), Hapur (o.n.), Sitargani (o.n./julaften), Banbasa/India, Mahendranagar/Nepal, Atariya (o.n.), Chisapani (o.n.), Kusum 2 o.n.), Mourighat (o.n.), Butwal (o.n.), Narayangadh (o.n./nyttårsaften), Benighat (o.n.), Kathmandu (7o.n.), Daman (o.n./2322 m.o.h.), Hetauda
(o.n.), Birganj/Nepal, Raxaul Bazar/India, Motihari (o.n.), Muzaffarpur (o.n.),  og Patna (2 o.n.).

OPPLEVELSER I NEPAL

"BYE!', "BYE!'
De kommer løpende mot en. Smilende og vinkende. "Bye!", "Bye!". "American!", "American!". Dette sees og høres langs hele ruta fra det sørvestlige hjørnet av Nepal/ Mahendranagar til Kathmandu. Det spruter glede i ungeflokken. Mange småspretter på flekken. De voksne smiler, ofte litt brydd, men mange "byer" med!

Nærmere Kathmandu blir lynnet mer hardt og holdninga mer krevende: "Pen!", "Pen!". Eller "Rupi!". "10 Rupi!". I bakkene opp til Thangikot kom småsteinene susende.

De mange kurvbærerne  - ofte kvinner - er mer lukka. De bærer tungt. Svært tunge bører med bånd rundt kurven og panna. De går framoverbøyd i sine ofte burgunderrøde kjoler subbende med "svampsandalene" sine - eller de går
barbeint. (Jeg har prøvd en kurv. Her ligger det både teknikk og krefter bak!!!).

Disse kvinnene sender sjelden smil fra seg eller annen lyd. Sitter de for en pust i bakken kan en av og til høre en mumlende lyd bak en og latter.
Flere synger når jeg ikke er innen høre- eller synsfeltet deres. I det de blir var meg stopper låten med en gang.


SYNLIG FATTIGDOM!  SYNLIG RIKDOM!
Det skjer en forandring i det nepalske samfunnet. Kontrastene blender en syklende. De fleste menneskene jeg møter har rene , ordentlige klær på seg - mye velbrukte. Mange omgir seg med vestlige idealbilder i hverdagen (poplåter, posters på veggene av vestlige film- og sangartister, klessnitt etc.).

Disse ytre uttrykkene kolliderer for mange med den hjemlige materielle fattigdommen deres. Mange, påfallende mange lever ennå i hus hvor bambus er reisverket og brunleire veggfyll. Gulvene er oftest av leire, vasket leire. I husene fins ofte en seng eller to, et bord og noen stoler (sjeldne). Matlaginga foregår ute ved hjelp av en stor leirovn (vedfyring). Det er lite å se til den hjemlige dyrkelsen av statsreligionen - hinduismen. Derimot ser en konge- og dronningbilder overalt!

Også borgerskapsidealer blottes for øyet. Rikdommen skal sees - av andre og nytes av den priviligerte. Flotte hus sees langs hele Mahendra Hwy.
Husene likner påfallende på hus en ser i Hellas (to etasjer, veranda, malte vinduslemmer og yttervegger)! Gulvene er støpte, noen med belegg på, og familiemedlemmene er skilt fra hverandre med egne rom. Kokinga kan både skje inne og ute. Interiøret varierer med lommeboka. Utskjæringer i møblementet  synes å være pop.   Hagenes tre- og blomsterpryd synes å variere med den kvinnelige nemhet.

I flere landsbyer har de kondisjonerte trukket ut og etablert seg i utkanten av landsbyene. En ser ofte et lite tjenerskap i arbeid inne på "proprietetet".

MAO-KOMMUNISTENE
I dette klare synlige klasseskillet er kommunistene (Mao-kommunistene som de kalles her) i framgang. De har kontroll over eller er sterkt taleføre i flere landsbyråd/ distriktsråd. Mange lytter til budskapet deres - og sympatiserer.

Budskapet er krystallklart: rikdommen som klinger i fottråkket til turistene, forsvinner i lommene til de få. Mange  har lite, få har mye!
Det må til en jevnere fordeling av rikdommen!

Og det er enkle midler de bruker, men de synes å bli forstått. De lar f.eks. familier med barn i offentlig skole slippe å betale skoleuniform om økonomien er trang under taket. Og de propaganderer mot "fri flyt av alkohol". Flere mannlige familiemedlemmer finner en trøst i flaska - den danske flaska (øl)! Eller de ser alkoholen som en frihet og et mannsideal! På en marginal økonomi skal det ikke mye til før armoden skygger veggene. Og kvinnene synes å forstå dette budskapet.

La meg skyte inn her: jeg har aldri sett et land hvor  det propaganderes (les reklameres)  så mye for fri flyt av alkohol og tobakk! I små landsbyer hvor du knapt får kjøpt kjeks og brus, toalettsåpe og vaskepulver, får du kjøpt et variert spekter av alkoholholdige drikker i plankeskur (på størrelse med en melkerampe!). Og jeg mener plankeskur!

- Og verst ute er Tuborg med sin form for U-hjelp! De har plakadert hele landsbyer! Fattigdommen skriker en i øynene - men Tuborg  "Wherever you are!". Få turister synes å bry seg. Det smaker jo noe vestlig av dette! En er jo trygg på en måte med drikken!

I  løpet av den tida jeg var i Nepal opplevde jeg demonstrasjonstog med røde flagg og barn med plakater og vimpler og utdeling av hedersbevis til gode kamerater (Lamki) og generalstreik i "alle departement" (som de kalte det).

Alt lå nede 1. og 2. Nyttårsdag. Streiken ble karakterisert som meget effektiv. Kan jo også nevne her at jeg aldri har sett på ferden min så langt så mange barn leke på veiene som under denne streiken. Det ble tegnet, hoppet paradis, løpt hjul etc. Folk slappet rett og slett av  i to hele  dager. Nesten alle butikker og restauranter var åpne, men ingen benytta seg av dem (bare en syklende finnmarking. Så vet du det!). Denne
generalstreiken fulgte i kjølvannet til flere alvorlige sammenstøt mellom politiet og demonstranter i romjula i Kathmandu. 
Byen var nærmest i beleiringstilstand. Det ble krevd gratis og bedre skoler, og bedre helsestell for alle! Og utskifting av den tafatte regjerringa som ikke var villig til å røre den sosiale "harmonien" i landet.

Også de borgerlige marsjerte. Vel 100 mennesker demonstrerte, noe brydd, med plakater om "Fred og sosial harmoni!" i Kathmandu. Få syntes å bry seg om dem.


KATHANDU - 14 ÅR SENERE!
Jeg var i Kathmandu i 1986. Fattigdommen skrek en i øynene i et skittent og illeluktende bybilde. En nærmest tråkket i den mellom de mange flotte severdighetene  (som jo er en del av dagliglivet for mange nepalesere).
Langs breddene til Bagmati-elva så en pappskur på pappskur, unger i hopetall i fillete klær og mange barbeint. Det var et trist syn en dro hjem med. Og en behøvde heller ikke å gå mange meterne fra det sentrale Durbar Square før en opplevde åpne plankeskoler fulle av sovende mennesker under sekker og pappesker tidlig om morgenen.

Kathmandu er i dag nærmest rensket for skitt og lukt. Fattigdommen er der, men er blitt mer anonym. Byen er modernisert kraftig og fungerer svært funksjonelt for en vestlig krevende pengesterk vestlig turist. Alt er kommersialisert og kan kjøpes. Alt fra rimelige hoteller for backpackere til rådyre hoteller i astronomiklassen! Vestlig mat - fra bakervarer til frokost og lunch til nydelige middagsretter! Butikkene er like de vi finner hjemme på berget. Med juggel og kvalitet!

Også langs breddene av Bagmati-elva var det ryddet opp. Elva floet der fremdeles i sin gråe vellingaktighet mot Ganges. Skolene var pusset opp og nærmest lukket for omverdenen, de mange private skolene mer synlige i sitt eksteriør.

Du lever godt I Kathmandu med den norske krona!

SMÅPLUKK
NARKOTIKA ble tilbydd åpent på gata. Billig!

LUSPLUKKING foregikk åpent, er småpludrende sosial, masserende for hodebunnen og renslig på en gang!

HYGIENEN på gaterestaurantene er diskutabel. Rensing av rumpa under et dobesøk foregår ved at venstrehånda føres bak med litt vann. Sjelden har jeg sett såpe ved vasken. Vannmuggene på bordene på restaurantene blir brukt til å drikkes av både av gjester og forbipasserende. Direkte!
Bestikket får - der det blir tilbydd gjesten - en siste finpuss med tommelen før den overleveres! Oppvaskvannet brukes av noen til å vaske føttene med mens oppvasken taes!

Rimelige og nesten dyre hoteller har som regel ikke rent tøy på sengene når du inntar rommet. Har sett mye rart i sengene. Vil du høre?

NEPALISK hverdagsmat består av ris, grønnsaker og dal ("dal bhat").  På gaterestauranten serveres retten på stålfat med "lommer" for de ulike ingrediensene. (Var en tid lite oppmerksom på ensidigheten i kostholdet mitt og fikk jernmangel med påfølgende svimmelhet. Det ble noen saftige
peppersteiker til kr. 12.50 i Kathmandu på meg.

Delhi 

Hapur 

Sitargani 

Atariya 

Chisapani 

Kusum

Mourighat 

Butwal 

Narayangadh 

Benighat 

Kathmandu 

Daman 

Hetauda

Motihari 

Muzaffarpur

Patna 

Back

©