|
Reisebrev
nr23
(FORTSETTELSE PÅ REISEBREV NUMMER 22 (fra Lahore/Pakistan):
GJESTFRIHET
Elveleiet var en tilbakelagt episode i
mitt liv. Kjeden og navsystemet var renset for sand og annet skitt. "The
Grand Truck Road" skulle igjen tråkkes.
Det bar fort sørover mot Lahore. Humøret
lå på godt over 21 km pr time.
Tenkte å hoppe av sykkelen i Gujranwale,
men det ble med tanken. Trafikken i denne 10. største byen i Pakistan var
bare helt kaotisk - personbiler, lastebiler, motorsykler, hester, "autorickshawer",
esler, trekkokser og et mylder av mennesker som travlet om hverandre. Kunne
en stoppe i denne mølja?
Jeg tråkka videre. Ettermiddagen var ennå
ung - og inn i solrødmen bar det (som Louis Masterson ville fått bildet
sitt tegnet).
Det måtte da være et krypinn i Kamoke -
en sted på størrelse med en mellomstor norsk by!
- Hotell hadde de ikke. Måtte 22 km
lenger sør mot Lahore!
Det ville ta meg 1 til 1 1/2 time!
Jeg dro...
2 til 3 km sør for Kamoke (byen med
landets største risauksjon) så jeg et håp i en bensinstasjon - en
PSO-stasjon. Jeg dro han inn.
- Overnatting? Klart det. Du får sove
sammen med sjefen på kontoret - på golvet hvis det er OK? Middag om 10
minutter... (Og så lett var det!).
Nydelig fårekjøttgryte med friske grønnsaker
ble servert. Vi var 8 rundt gryta da nattmørket også grep tak i og åt seg
inn i sjela.
- Lahore?
Dra hjem til oss! Der får du seng og
alt...
- Gjøre opp for meg?
Etter måltidet ble det så guiding i
Kamoke (byen hvor også norske risimportører riser seg) i basarene, i
toastbakeriet (nam, nam.... ).
Med væpna vakt med maskinpistol
patruljerende på fyllingsplassen og sjefen ved min side med en seksløper
med en skarpladd tønne sov jeg godt den natta!
Fersk "pannekake", omelett og
te ble servert ved 7-tiden.
Opplagt, mett og glad rulla jeg sa mot
Lahore. Jeg hadde alt seng framom styrehjulet!
Jeg ble hos familien i 3 netter med full
kost og guiding i byen. Og jeg fikk ikke åpne lommeboka.
ETTERORD
I løpet av natta hadde en av eierne
dratt til Lahore og sørget for at jeg ble møtt i byen og fikk følge det
siste stykket til "bokollektivet".
Familien besto av 10 voksne - to jenter
og 8 gutter. Alle hadde passert de 25. To styrte familiens bensinstasjon, 5
var utdannet sivilingeniører, en var lærer i Saudi Arabia. Begge jentene
jobba ved universitetet i Lahore (en som professor i 'hode-tanke-virksomhet').
Bare tre av gutta var gift. Begge jentene
var bundet.
Og
alle gutta likte å se parabol-TV - særlig så de på indiske
TV-programmer...
|