Yazd
28.okt
(Iran)
|
Reisebrev
nr 16
REISERUTA:
Dogubeyazt/Tyrkia, Bazargan/Iran, Maku (overnatting), Ev Oghli (o.n./bensinstasjon),
Marand (o.n.), Tabriz (2 o.n./takket nei til egen leilighet i byen), Bostan
Abad (o.n.), Miyanen (o.n.), Zanjan (o.n.), Abhar (o.n./studentbolig),
Qazvin (o.n.), Tehran (3 o.n.), Qom (o.n.), Salafchegan, Delijan (o.n.),
Morcheh Khort (o.n./privat), Esfahan (3 o.n.), Naein (o.n.), og Yazd (4 o.n.).
Satte dagsdistanserekord, så langt på turen, mellom Naein og Yazd:
182km! (Var fornøyd med meg selv, da!).
(Kommentar: Dette
bildet viser Tronds sykkel med oppakning ved avreisen fra Norge)
IRAN - ET LAND OG ET FOLK SOM GAV MEG HODEBRY!
Jeg
har lenge gått og grublet på hvordan jeg skulle skrive dette brevet. For
det første hadde jeg skaffet meg transittvisum. Det innebærer - for meg -
at jeg har frister på meg for å nå bestemte byer hvor jeg kan fornye
"transitten". Dette medfører at jeg "alltid er på
hjul" på en måte, en får aldri ro over seg. En skal fram og en
skal se severdigheter og en skal prate med folk - en tvinges til mobilitet!
I skrivende stund har jeg kommet til byen Yazd
- byen UNESCO har satt på sin liste over verneverdige byer. Byen skal være
en av de eldste i verden.
Den er verd et besøk!
ET VENNLIG FOLK
Jeg ble ganske forundret over den vennlighet, åpenhet og hjelpsomhet jeg
ble møtt med. Jeg hadde med meg ganske andre forestillinger om folket og
dets prestestyre: hadde forventet et folk som var mer
"tungt" og "preget" i atferden, et folk som var
inneforstått med dagliglivets begrensinger gjennom stramme politiske rammer
satt av et totalitært islamsk prestestyre!
- Og forventningene og spenninga ble jo ikke akkurat mindre etter at
jeg hadde snakka med en politisk flyktning i Agn/Tyrkia. Han hadde sittet 88
måneder i fengsel for sine politiske ytringer! Han var nå politisk
flyktning under beskyttelse av FNs flyktningekommissær.
"Velkommen til Iran!" var noe av det første jeg hørte da jeg
kryssa grensa mellom Tyrkia og Iran. Det er en markert avslappet atmosfære
i lokalsamfunnene jeg har tråkket gjennom. Folk er blide, høflig
nysgjerrige og meget pratevillige - men alltid på en noe distansert
avventende måte.
De ser på en måte situasjonen an - om jeg er åpen for en prat.
Et annet trekk som slo meg - den første tiden - var den indre ro og
trygghet de syntes å bære i seg og overfor mennesker de står overfor.
Dette var - for meg - et sosialt element jeg har grublet meget
på. Kunne det være prestestyrets strenge disiplinering av folket gjennom
dagliglivets mange små forordninger
(hvordan en skal gå kledd ute blant folk flest, hvor kvinner og menn
skal sitte på bussen, mannens forrang i det offentlige rom, verdier
knytta til mellommenneskelig atferd som høflighet, omtenksomhet o.l.)
-
eller
var det bare tilfeldigheter som utløste disse "tankeboblene" hos
meg?
ET BEVISST FOLK
Jeg har snakka med utallige mennesker langs ruta mi. Jeg har vært på besøk
og spist nydelig middag hos den bedre middelklassen. Jeg har overnatta og
satt til livs nydelig tradisjonsmiddag i arbeiderhjem. Jeg har blitt
traktert av og overnatta hos studenter i deres studentboliger. Og jeg har
diskutert med intellektuelle.
- På alle steder har jeg diskutert
dagliglivets mange små og noen "større" problemer/utfordringer -
og ingen synes å ha lagt begrensinger på hva de sa til meg - på tomannshånd
eller i samvær med andre. Svært mange synes å ha god greie på hva som
skjer i landet (selv om de sjelden nevner "Republikken" som sådan).
De har ønsker for framtida. Og de er ikke entydige blant de jeg har prata
med.
ET "VESTLIGFISERT" SAMFUNN
Det har forbauset meg hvor vestligfisert landet er. I gatebildet ser en
selvsagt kvinnene og barn over 8 år gå med de tradisjonelle chadorene
og på bussen sitter kvinnene bakerst. Mennene går med lange bukser (ofte i
trangeste laget!). - Og lydbildet bærer mindre preg av bønnerop enn hva
jeg opplevde i Tyrkia.
Gatebildet preges av et varetilbud som ikke står noe særlig tilbake for
det vi opplever i vestlige land. Det er japanske og tyske produkter
som preger vareutvalget (radioer, TV-er, vaskemaskiner, kjøleskap m.m.).
Alt i siste utgave. (selvsagt noe mindre i provinsen). Det samme gjør både
sko- og klestilbudet - for både menn og kvinner. Selv surrogater av Cola og
Fanta har en (- såkalte ZAM
ZAM-produkter).
Reklameskiltene med ofte kraftige lystilbehør blinker og frister
potensielle kunder med eller uten penger. Heller ikke i TV-en
kommer en unna reklamen (bygd mye opp etter de samme retningslinjer vi i
Norge praktiserer). Og folk kikker og drømmer, kjenner og diskuterer og
teller myntene.
Kvinnene fyller "lukt"- og klesbutikkene, mens mennene ofte glaner
og sikler på biltilbehør, radio/TV-er - og mobiltelefonene! Mange
samles i bokhandlene - og mange leser aviser.
Både menn og kvinner gjør dagens handel - med eller uten unger på slep.
Bildet er utrolig likt vårt. Ja, selv ferske bakervarer frister en iraner
til frokost - og en finnmarking!
Om kveldene er det godt å gå ute. Varme vinder stryker en over daggamle
skjeggstumper og en slipper berusa personer som gulper dritt opp i ansiktet
på en. På restaurantene - der jeg vanker - går det i ZAM ZAM!
Maten er ofte noe grå og kjedelig!
SPENNINGER I SAMFUNNET
Overnevnte overflatebilde har selvsagt i seg en rekke spenninger.
Presteregimet synes å ligge på været når det gjelder å ta stilling til
spørsmålet om hvilken kurs landet skal føre videre framover. En fortsatt
industrialisering og åpning av grensene (for handel og turister) vil presse
fram et krav om større frihet for enkeltmennesket - i valg av politiske
ledere og i spørsmålet om en sekularisering av samfunnet. Dette vet
mullaene.
Foreløpig synes "mullateknokrater" å ha et visst "tak"
i valg av den politiske kursen. Og ingen blant mullalederne synes å
ha en resept på hvordan en kan fjerne fattigdommen i landet uten å gå
veien om en industrialisering og økt frihet i kommunikasjonene.
- Og landet industrialiseres etter vestlig mønster som bare det. Grensene
åpnes og frisk utenlandsk kapital strømmer inn både fra Japan, Tyskland,
Tyrkia og andre kapitalsterke nasjoner. Også tonen overfor USA er dempet og
synes tidvis å være preget av nødvendig markering blant politisk frelste.
De jeg har prata med vil gjerne ha gode forbindelser mellom USA og Iran.
Markedet her er uten tvil meget interessant med en befolkning på vel
70 millioner og et voksende borgerskap. Det ligger et stort marked her
mellom øst og vest.
FLERE INNTRYKK FØLGER I SENERE BREV!
|
|
Maku
Ev Oghli
Marand
Tabriz
Bostan Abad
Miyanen
Zanjan
Abhar
Qazvin
Tehran
Qom
Esfahan
Naein
Yazd |
