Dogybeyazit
3. okt.
(Tyrkia)
|
Reisebrev
nr 15
REISERUTA:
Kirsehir (overnatting), Gulsehir, Avanos, Goreme (5 overnattinger (diaré)),
Avanos, Kalaba, Kayseri (2 overnattinger), Gemerek (overnatting), "Ofisi-bensinstasjon"
20 km sør for Sivas (overnatting), Sivas
(overnatting), Imranli (overnatting), Refahiye (overnatting), Erzincan
(overnatting), Tercan (overnatting), Erzurum (3 overnattinger), Horasan
(overnatting), Sac Gecidi (2315 m), Agri (overnatting), Dogybeyazit
(2 overnattinger)
GRENSA til Iran krysses torsdag 05.10.00.
HAR HATT BLIKK PÅ DETTE SIDEN ANKARA:
-
historiske levninger i de naturlige (og utrolige) fjellformasjonene
i Kapadokya.
Hus, kirker, underjordiske byer, gått en vakker canyon med flere fine
hulekirker, karavanestopp på Silkeveien, ruta Aksaray - Kayseri
(borg fra 1251)
-
Kayseri med de vakre Hunat Hatun og Ulu Cani moskeene
(sistnevnte bygd av seljukerne i 1136) og den noe stramtstinkende Vezirhani
(en gang stoppested for karavanene - nå saueskinnsmarked)
-
Sivas
med to gode sykkeldelforretninger og en herlig gammel sykkelreparatør
(tidligere Ford-arbeider i Tyskland), byen med de mange skautforretningene
og en koselig park
-
Erzurum
med Cifte Minareli Medrese-bygningen med to like minareter på hver side av
et vakkert inngangsparti i typisk seljukarkitektur og den meget vakre Ulu
Cami-moskeen (det var bare godt å sitte i den og kjenne stillheten i
"det indre rommet i en selv". Bymurene gjorde lite inntrykk...
-
Mt. Ararat
ligger der innkapslet i hvit jomfruelig nysnø - uberørt av de sure tærne
til Basso.
Noa og følget hans skal ha strandet der i følge sagnet. Men det
fikk jeg som sagt ikke kontrollert i denne omgangen!
OGSÅ TYRKIA!
TYRKISK NASJONALISME
Det feires mye i det offentlige rom her i Tyrkia. Det er mange historiske
begivenheter som trekkes fram og blir kvernet igjennom offentlige kanaler
som aviser og TV.
Det ekserseres - og det tales ofte av menn i uniform. Kvinnene står noe
tilbaketrukket i "fronten". På TV-en sendes det mange innslag med
soldater i uniform som har fått besøk av sine kjære. Omfavnelse og tårene
er viktige kameraskudd. Filmer med banalt innhold sendes stadig vekk i beste
sendetid. Sentralt står lydighet, tapperhet, omsorg for familien og landet,
og vilje. Også i disse filmene er kvinnene å betrakte som statister
("kulissefyll").
I avisa Turkish Daily News for 09.09.00 kan en lese om feiringene i byen
Izmir. Byen feirer 78 års frihet og 5000 år med kultur i disse dager:
Denne
nasjonalismen må selvsagt sees i lys av de indre spenningene i og mellom
etniske tyrkere. Det er her nok å nevne kampen sentralmakta har ført
overfor PKK
i mange år. Men Tyrkia har også konfliktfelt latent på det delte Kypros,
grenseuenigheter med Hellas, økonomiske og kulturelle interesser i de mange
tyrkisk-etniske tidligere sovjetrepublikkene i øst, og sist men ikke minst
den voksende islamske politiske bevegelsen i landet (som ved siste valg vant
en klar seier og førte til en sosialdemokratisk-høyre-høyresentrum
koalisjonsregjering).
SETT PÅ TO HJUL
Øst for Sivas ble det militære nærværet mer påtrengende langs ruta
mi. Mange militære forlegninger og poster. Og mange unge menn i fullt
kamputstyr (mange med bare dun på haka) var å se. De hilste og smilte
- ofte noe brydd - på meg der jeg rulla forbi. Noen kom også og hilste på
og slo av en prat når det passet.
Flere av guttene var anspente (og noe flakkende i blikket ) - og de holdt
alle hardt rundt geværkolben.
Det var trist å oppleve en nomadeleir på 4-5 telt bli kontrollert sørøst
for Askale. Et militært kjøretøy passerte meg og tok inn på en sidevei
noe lengre framme. 6 menn hoppa ut i fullt kamputstyr med bl.a. AG-3 gevær
og skuddsikre vester. 4 ble igjen i bilen. Mobilradioen knitret. 2 soldater
stoppa opp ca. 20 meter fra leiren og lofta geværene til kinnet. De øvrige
gikk fram til leiren. Utafor det ene hvite spissteltet sto en kvinne med en
unge løpende rundt henne.
Over landsbyen Yollarysty - en fillete og grå liten landsby - hadde
gendarmene plassert sin kaserne. Det tyrkiske flagget var heist. Også
framfor den velstelte bygningen var det tyrkiske flagget nedfelt i
bakkehellinga ned mot landsbyen. Det var bare så trist å se denne
maktdemonstrasjonen - fysisk makt mot fattigdom!
Like for jeg sykla inn i byen Horasan møtte jeg 6-7 militære kjøretøy i
full fart i motsatt retning. På hvert kjøretøy satt 10-12 menn i full
utrustning med geværpipene pekende ut. Sandsekker var plassert mellom
karmene på bilene og soldatene.
LAV BYGGEAKTIVITET
Lav byggeaktivitet syntes å være omvendt proporsjonalt med det militære
nærværet i regionen. Øst for Sivas sank byggeaktiviteten kraftig. Færre
nye hus og fabrikkbygninger var påbegynt. Landsbyene var mer grå, mindre
velstelt og folk var mer "tunge" av seg - sinnsmessig. Jeg hadde på
en måte kommet til fattigdommen i Tyrkia. Flere jeg snakka med ville bort -
bort fra denne gråheten i hverdagen, bort fra fornedrelsen om å måtte spørre
butikkeieren om kreditt på bok. Lista til den tysktalende kjøpmannen i
Horasan jeg prata med var lang - altfor lang. Det var bare så trist å se
og høre dette... I lys av dette kunne en finne forståelse for at mange tok
seg tid og så på fotballkamper på kveldstid - drømme seg bort for en
stakket stund.
Kontrasten mellom det rike, dynamiske vest og det grå, tilbakeliggende øst
var stikkende i synsfeltet mitt.
Hvorfor er det så få fugler i Tyrkia?
|
|
Kirsehir
Goreme
Kayseri
Gemerek
Ofisi-stasjon
Sivas
Imranli
Refahiye
Erzincan
Tercan
Erzurum
Horasan
Agri
Dogybeyazit
|