Erzurum
29. sept.
(Tyrkia)
|
Reisebrev nr. 14
MENNESKER JEG MØTTE I TYRKIA
A) SKAUTET
Et skaut er et stykke tøy - laget av bomull, silke, syntetiske stoffer
eller kombinasjoner.
Skautet er et praktisk plagg. Skautet kan holde håret på plass. Skautet
kan brukes til å holde sol og vind borte fra håret. Skautet kan hindre at
støv og skitt setter seg i håret eller i munnen og/eller i nesa. Skautet
kan brukes til å la indre spenninger få noe ytre å feste seg i. Skautet
kan brukes til å fange oppmerksomhet eller vinke farvel til noen. Skautet
kan brukes til å binde fast fysisk en person. Skautet kan skjule en person.
Skautet kan være uttrykk for undertrykkelse. Skautet kan være et tegn på
underkastelse.
Skautet kan gjøre en kvinne ...
Jeg sitter i butikken - noe tilbaketrukket med et lite glass cay (tyrkisk
te). Jeg er nærmest omringet av skaut. Vegger er fylt med skaut - i alle
regnbuens farger og mønstre. Og speil. Store og små.
Kvinner kommer og går. Unge og gamle. Noen kjøper. Noen bare ser og
(kanskje prøver ett eller to).
Et stykke bortenfor meg står tre kvinner i 20 - årene. Alle i grå kapper.
Eske på eske trekkes ut av hyllene. Skaut prøves. Speilet gir et svar,
venninnene gir også et svar.
Skautene bindes løst, og fast, over ørene, under haka. Skautene løftes
framfor munn og nese. Skautet bindes bak i nakken. De ler - snur og vender
seg etter tur framfor speilene.
...et skaut kan gjøre en kvinne vakker!
B) DE BARE SITTER DER
Det har blitt mange km på sykkelen min her i Tyrkia. Det vinkes til en. Det
ropes! En blir lagt merke til der en tråkker seg fram på sykkelen med
huset innpakket.
Men det er noen som ikke ser - eller vil se. Har truffet flere litt eldre
menn som sitter i veikanten med hodet støttende hvilende på knærne. Flere
har på seg gammel utslitt dress. Noen ser bare tomt ut i lufta. Urørlige.
De bare sitter der.
C) TAPTE RESSURSER (VIL, MEN KAN IKKE)
Jeg skal ha vaskepulver - liten pakke. Jeg blir omringet raskt av eier, øvrige
familie og andre som tilfeldigvis er der. Det er trangt mellom reolene. Det
er mørkt i lokalet.
Hvordan forklare behovet - en liten pakke vaskepulver til bruk til håndvask, til vask av sykkelshorts, superundertrøyer, sokker ...
Inn kommer et følge på fire. En mann og tre kvinner. De stopper opp ved døra
og prater. Det blir trangere. Mange i kransen ler i situasjonen de selv er
en del av. En kvinne bryter ut og spør på dårlig tysk om jeg snakker
tysk. Hun er kanskje i 40-årene. Smålubben. Er noe grov i ansiktet. Ser
sliten ut. Bærer skaut og en lysegrå kappe.
"Litt", svarer jeg og ser på kvinnen. Hun er anspent. Rødmer.
Hun får plass i ringen og småmumlinga og latteren stilner. Jeg forklarer
behovet mitt og kvinna oversetter til tyrkisk. Eieren rister på hodet.
"Bare store pakker!".
Hun forteller at hun er på ferie i hjemlandet. Bor sammen med familien i
Berlin. Er sykemeldt for tida. Mora er arbeidsløs.
Den unge pent kledde mannen i følget bryter inn og vil tydelig overta
samtalen. Jeg ser på han og vender delvis ryggen til han og snakker videre
med kvinnen. Jeg ser at han rødmer, blir forlegen og trekker seg tilbake.
Min kvinne er midtpunktet. Hun begynner å svette i ansiktet, smiler og føler
sikkert - med stolthet - at hun kan noe de andre i sirkelen ikke kan -
nemlig gjøre seg forstått med en utlending.
Vi tar hverandre i hendene. Hun er så glad og sitrende i kroppen der hun går
ut av butikken. Du bare ser det på henne.
Hun har vært midtpunktet for et kort stund i sitt liv. Og hun vet det!
D) FLUENE
De bare er der, fluene. De surrer rundt deg - i ansiktet (kanskje kryper en
inn i nesa på deg), setter seg på naken hud... De bare er der. En klasker
til! Men de bare flytter litt på seg. De er bare så jævlig irriterende.
Du blir liksom ikke kvitt dem.
Du finner dem på restaurantene, i hotellresepsjonene, i butikkene... Ja, i
det hele tatt der varer og tjenester kjøpes og selges.
Du skal taes. Du er en riking! Det skal smiskes. Det skal smiles. Det skal
duses. En klappes på skuldra! Taes på armen!
"Where are you
from?", "What's your name?", "I have a friend in Norway!"...
Men oppmerksomheten er aldri så stor at det ikke er plass til å se
etter nye "ofre".
Det gjøres kanskje en handel - ofte sitter en igjen med en bismak på kjøpet.
En går sjelden dit igjen.
Du er bare del i et marked. Det er bare et spill.
Men du kan ikke kvitte deg med dem!
E) DE BLIR BARE FLERE
Du møter dem i byene. De ser liksom ikke på deg - der de haster forbi.
De er moteriktig kledd. Vestlig. Jentene ofte i trange kroppsnære bukser og
noe løsere bluser, guttene i mer løse bukser med åpne knapper øverst i
skjorta. Det går mye i mørke benklær og mer lyse overdeler.
De sitter på kafé. De kommuniserer heftig. Latteren høres ofte.
Det spilles vestlig popmusikk med tyrkiske utøvere. Kroppene flettes ofte
til musikken.
De flytter ofte på seg. Det er øyeblikkets opplevelse som skal spiddes der
og da.
En mobil ringer. Det er en som vet av en. Det markeres i ritualene som følger.
Du bare treffer dem overalt. Som kunder, som ekspeditører, som
konsulenter...
De lever i glass og betong.
F) DE ER MANGE, MEN DE GJØR IKKE SÅ MYE AV SEG
Det er mange menn og kvinner som går i slitte arbeidsklær her i Tyrkia. De
jobber hardt. Som bønder og landarbeidere, som bygningsarbeidere, som sjåfører,
som renholdere, som... De jobber hardt for å få endene til å møtes. Og
de er mange.
Det er noe godt ved disse menneskene. De er så likeframme uten fakter av
noe slag. De vil deg bare godt - at du trives sammen med dem den tida du er
i landet. De er stolt av landet sitt.
Det utveksles korte ord og vendinger. Det smiles mye. Men du ser på dem at
de er trøtte!
BNP steg i Tyrkia med hele 3,8% i andre kvartal i år 2000. Noen stikker av
den skapte merverdien!
|
|
|