Ankara
11.09.00
(Tyrkia)
|
Reisebrev
nr 10
REISERUTE:
Istanbul (3 overnattinger), Izmit (overnatting), Adapazari, Osmaneli
(overnatting), Eskisehir (overnatting), Polatli (overnatting), Og Ankara (5
overnattinger).
Rulla inn over Ankaras yttergrense kl. 12.30, torsdag 07.09.00.
NATUR-,
VEI- OG TRAFIKKBILDET
Ruta mi fra Istanbul til Ankara fulgte skjørtekanten på Marmarahavet, ca.
50 km. Hele veien rulla jeg forbi et utall båter som lå og venta på å få
laste eller losse. Fra Dogancay til Bozhuyuk gikk veien gjennom en frodig grønn
- og oppdyrka - dal. Det var bare pent og godt å sykle der.
Fra Eskisehir til Ankara sykla jeg på tyrkisk "pampas" ca. 700 -
800 meter over havet. Så flatt, så flatt! Det var bare helt herlig å
spise km her med lett medvind i ryggen og en god veiskulder å tråkke på.
Innkjøringa til Ankara fra vest byr på panoramautsikt over deler av byen.
Veiene i Tyrkia er meget gode, både veibane og bredde. Veiene ligger også
meget fint i terrenget - følger topografiske bevegelser. Og de mer
oppgraderte veiene har en meget bred veiskulder en kan sykle i fred på.
Også stigningsgraden er god for en finnmarking (har ennå ikke måttet gå
av sykkelen p.g.a. dette).
Jevnt over er trafikkbildet godt. De fleste tar hensyn til meg der jeg
svetter meg fram med en signalgul vest med postens logo på. Spesielt
trailersjåførene tar hensyn. De verste er bussjåførene. De
"eier" veiene på en måte. Det koster dem lite å dra han forbi
meg på høyre side! Det gjelder spesielt sjåførene på de mange
minibussene.
Og det tutes. Men det gjør ikke meg noe. Tutes det har de sett meg. Da kan
begge forholde seg til hverandre. Få klemmer til når de er sidelangs med meg. Og mange viser oppriktig glede av å se meg tråkke framover.
Artig er det å se sjåførene henge med den ene armen ut av førervinduet,
de tuter og smiler (og noen roper "Bravo"!). Det hjelper en
framover...
Må fortelle en liten små-artig episode. Noen km sør for Ismaneli fikk jeg
den motbakken. 7 km oppover bar det - i jevn stigning. Og i løpet
av tråkket kom det til å utvikle seg en konkurranse mellom noen "sakte-oppoverbakke-krypende-
tungt-lastete-eldre" lastebiler og meg. De kom i 6-8 km i timen, jeg i
8-10. De vant! (Men bare fordi jeg måtte stoppe og fylle veskebehovet). Ser
dere bildet?! Flett til følgende: 2 kortvokste sjåfører, mørke i luggen,
smilende med kritthvite tenner under en mørk bart.
Det var bare helt herlig!
FORURENSING
Tyrkia har mye å gjøre for å få kontroll over all luftforurensinga.
Spesielt ille opplevde jeg det på strekket fra Corlu til Silivri, Istanbul
til Adapazari og her i Ankara.
Når en sykler har en nær åndekontakt med bileksosen. Men i overnevnte områder
fikk jeg også ånde med industriutslipp. På flere strekninger kan du
kjenne ulike luktestoffer - og se smogen. Sist fredag var det ille her i
Ankara (byen ligger topografisk i en gryte). Jeg så en burgunderrød/grågulaktig
sky henge over byen. En kjente svineriet i munn- og halsregionen.
Et paradoks for meg her nede er møtet med de mange små tankbilene (og de
er mange(!) det lover jeg dere!). De kjører brennstoff for Ofisi, Shell,
BP, Total... Og bilene spyr ut svart feit eksos. I vest liker firmaene å
fremheve en image om å levere forurensningsfrie brennstoffer, mens de her
nede praktiserer en annen policy.
Bare godt å få sagt det!
ISTANBUL
OG ANKARA
Istanbul skuffa. Byen - en kjempe på over 12 millioner mennesker - var
gjennomorganisert og vestlig. Jeg hadde dratt med meg forestillinger om en
eksotisk (litt småmystisk) storby - et skjæringspunkt mellom øst og vest!
De historiske monumentene var der (selvsagt). Den blå moske,
Sofiakirka, obeliskene på Hippodromen, palasset Topkapi Sarayi, bymurene,
borgene langs Bosporusstredet, broene, museene... Også Kapali Carsi lå der
- en labyrint av et marked med 4400 butikker/boder spredt på 65 gater... Og
Taksim - det nye handlestrøket med gågate og en gammel koselig
skrangletrikk som rusla opp og ned "la-pengene-rulle- gata". Alt
vestlig (både i form og innhold).
Også de mindre turistifiserte områdene av byen bar preg av overnevnte.
Rusla i flere timer i bydeler hvor få turister beveger seg (om de da ikke
har forvillet seg dit, da!). Den eneste forskjellen var at fasadene var
mindre vedlikeholdte, flere feilparkerte biler, mer søppel og kanskje var
menneskene noe mindre "flotte" i klesveien (?). Innbyggerne her
jobba i butikkene, i de mange verkstedene, i kontorer osv... Det var
hektisk.
Unger var det lite av.
Ankara, hovedstaden i Tyrkia (med vel 3 millioner innbyggere). Byen som
byplanleggerne har lagt til rette for bilismen. Byen hvor forurensa luft
river en i nesa. Byen hvor høyhusene kappes om å dra seg etter frisk luft.
Byen med få grøntanlegg i betong- og glassjungelen. Og byen med få
historiske monumenter å se. Og byen en drar til fordi alle ambassadene
ligger her.
POLITIET
Politiet her er hyggelige, hjelpsomme og litt nysgjerrige (på en positiv måte).
Flere "lemper på maska" og vinker og smiler når jeg drar forbi.
Og det er mange av dem!
To episoder sitter på netthinna. Nordvest for Silivri var en velkledd
herremann lagt i jern. Sto med spredte ben bøyd framover med panna mot
panseret på bilen. En annen ble kroppvisitert. I Eskisehir fulgte 12-14
tungt bevæpna politimenn en ungdom. Det ble truet med våpen. (Det var det
lett å forstå). Jeg skvatt der jeg satt og spiste på en kebab. De løp
mindre enn en meter fra meg! Få syntes å bry seg om hva som foregikk.
PENGER
vil du være "liksom-rik"? Ja, da bør du dra til Tyrkia. Fikk også
her helt skjelven da jeg sto framfor bankomaten og skulle håndtere
millioner (ti-talls!). Ba om hjelp fra en bankfunksjonær - og det fikk jeg
- med smil på transaksjonen.
Drar du innom McDonald's må du ut med 3-4 millioner. En 1/2 liter cola koster 350.000
TL på "buffeen". En liten "folke-Fiat" (produsert i
Tyrkia) koster den nette sum av noe over 4 milliarder TL!!! Hotellet jeg bor
på koster 5 millioner (ca. 75 kroner).
Og det er merkelig hvordan en reagerer på summene. En blir sånn
"omtrentlig" i håndtering av priser på varer og tjenester.
"Ok, da!", "Ja, vel!", "La gå, da!".
DEN
VISUELLE KJØNNSPROBLEMATIKKEN
Grensa mellom Bulgaria og Tyrkia trekker ikke bare opp en statsrettslig
strek på kartet, men også hvor miniskjørtene begynner og slutter.
Jentene i Øst-Europa går med miniskjørt ( og mange i mini-mini-skjørt
med splitt!). I de store byene i Tyrkia går jentene med trange bukser (såkalte
"skohornbukser"). I mindre byer/landsbyer går flere med lange skjørt.
I byene ser en både menn og kvinner ute om kvelden. I Osmaneli (en liten by
på vel 20.000 innbyggere) så jeg ingen kvinner ute i det nydelige kveldsværet
(ikke i følge med noen heller). Men mange menn - flere hånd i hånd.
De riktig ortodokse kvinnene her går med svart skaut. De er få. Flere går
med gråaktige (og ofte blomstrete) skaut. De som bærer skaut er også
mer kroppsdekt.
EN
LITEN "LOVE-STORY"!
Gutta her i Tyrkia har oppdaget mobiltelefonen. I Bulgaria også. Det pipes
og ringes over alt.
Historien jeg nå skal fortelle opplevde jeg i Bulgaria. Jeg hadde dusjet og
satt og tygde i meg et måltid. På hotellet var det disco-dans. Mange
mennesker og mange danset. Ved bordet ved siden av meg satt to unge på vel
20. Ho lot uhemmet danserytmene få utløp gjennom heftig bruk av
kroppslemmene. Han drakk. Tidvis forsøkte ho å få han med seg på gulvet.
Det ble ganske "tenst" mellom dem etter hvert. Plutselig tar
gutten opp sin mobiltelefon og begynner å leke med den! Dere skulle ha sett
jenta!
TYRKISK
KULTURIMPERIALISME
Traff han Naci her om dagen i Ankara. Hadde vært innom turistkontoret.
Orienterte meg mot sentrum. Vi kom i prat og rusla sammen mot sentrum.
Interessant! Han var akkurat ferdig med universitetsstudiene og jobba nå
for en organisasjon som bl.a. tilbød individuell samtaleterapi.
Organisasjonen jobba overordna med å spre tyrkisk kultur og historie til
bl.a. tidligere sovjetrepublikker som Kasakstan etc (land som har
tyrkisk/etniske koblinger). Interessene gikk også mot Nord-Afrika og
Syd-Afrika (spesielt). De jobba med "ordet" som han sa. En av
grunnpilarene var spredninga av islam. De var pasifister i gjerning. Jeg
traff han ikke igjen.
3
PÅ TOPP I ANKARA
Så var det 3 på topp i en større platebar her i Ankara 09.09.00:
1) Zerrin
Ozer: birzerrinozerarsivi ("Alle ressursene samlet" (i denne
kassetten/CD-en)).
2) Candan Ercetin: Elbette ("Selvfølgelig")
3) Sezin Aksu: De Li Veren ("Galskapen er gått")
Jeg får rulle videre - østover!
(Selvfølgelig med alle ressursene samlet - også galskapen!).
|
|
Reisebrev
nummer 9 finner du her
(Trond, her kan du sjekke Yahoo's
værmelding for tyrkiske byer.)
Istanbul
Izmit
Osmaneli
Eskisehir
Polatli
Ankara
|